Artikler

Prebiotika, probiotika og postbiotika. Hva velger du?

Tre navn som ligner, men tre ulike utgangspunkt. Få oversikten over næring, levende mikroorganismer og inaktiverte mikroorganismer. Da blir det enklere å forstå hva du faktisk ser etter.1, 2, 3

Omtrent 3 minutters lesetid

Ulike belgfrukter, nøtter og frø sett ovenfra.
Illustrasjonsfoto av belgfrukter, korn, frø og nøtter. Bildet viser ikke ingrediensene i Biotics.

Start med forskjellen

Det enkleste er å starte med hva de ulike kategoriene beskriver: noe mikroorganismer utnytter, levende mikroorganismer eller preparater med inaktiverte mikroorganismer.1, 2, 3

BegrepEnkel huskeregel
PrebiotikaNæringNoe bestemte mikroorganismer kan utnytte.
ProbiotikaLevendeMikroorganismene selv.
PostbiotikaInaktivertMikroorganismer og/eller deler av dem.

En huskeregel, ikke hele definisjonen. For alle tre inngår en dokumentert helsefordel.1, 2, 3

Prebiotika: noe mikroorganismene utnytter

Prebiotika omtales ofte som «mat for tarmbakteriene». Det er en nyttig huskeregel, men det er ikke hvilken som helst mat vi snakker om.

Stoffet må utnyttes selektivt av mikroorganismer i kroppen, og denne utnyttelsen må gi en dokumentert helsefordel. Inulin, fruktooligosakkarider (FOS) og galaktooligosakkarider (GOS) er blant eksemplene som er undersøkt.1

Fiber og prebiotika er ikke synonymer. Mange prebiotiske stoffer er fiber, men ikke all fiber er prebiotika.1

Probiotika: de levende mikroorganismene

Mens prebiotika er noe mikroorganismer utnytter, er probiotika mikroorganismene selv. De må være levende og ha en dokumentert helsefordel når de tilføres i tilstrekkelig mengde.2

Det gjør også at fermentert mat ikke automatisk er probiotisk. At mikroorganismer er brukt til å lage en matvare, er ikke det samme som at de levende mikroorganismene i den har en dokumentert helsefordel.2

Postbiotika: et annet utgangspunkt

Postbiotika bygger på mikroorganismer som er inaktivert med hensikt. Preparatet kan inneholde hele celler, deler av dem og andre stoffer som er igjen etter prosessen.4

Mikroorganismene trenger ikke holdes i live. Det skiller postbiotika fra probiotika og kan ha praktisk betydning for produksjon og lagring.3

Effekt og sikkerhet må likevel undersøkes for det aktuelle preparatet. Bakterier som tilfeldigvis har dødd i et produkt, gjør det ikke automatisk til postbiotika.4, 5

Må du bruke alle tre?

Nei. Navnene beskriver forskjellige kategorier, ikke en obligatorisk rekkefølge. «Pre» betyr ikke at alle må ta et prebiotisk tilskudd først, og «post» er ikke et obligatorisk siste trinn.1, 2, 3

Det er dokumentasjonen for det aktuelle innholdet og bruken som er relevant, ikke bare navnet på kategorien.5

Hva finner du i Biotics?

Postbiotikaingrediensen GIVE™ i Biotics er utviklet i samarbeid med Midtvedt Innovation AS, med utgangspunkt i professor Tore Midtvedts forskning på mikroorganismer gjennom mer enn 60 år.6, 7

Den 27. september 2018 ble professor Tore Midtvedt utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen medisinsk mikrobiologi.8

Biotics inneholder fermentert proteinhydrolysat, bitter fennikelekstrakt og peppermynteolje.

Se på ingrediensene og anbefalt bruk før du velger. Generell forskning på en kategori er ikke det samme som dokumentasjon for et bestemt produkt.5

Fra oversikt til et bevisst valg

Nå kjenner du forskjellen. Neste steg er å bli kjent med produktet du vurderer. Vil du prøve Biotics, finner du bestillingsområdet nedenfor.

Kilder og videre lesning

Tallene i teksten viser til kildene under. Eksterne lenker åpnes i en ny fane.

  1. Gibson G.R. mfl. (2017). The International Scientific Association for Probiotics and Prebiotics (ISAPP) consensus statement on the definition and scope of prebiotics.
    Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology, 14, 491-502.https://doi.org/10.1038/nrgastro.2017.75
  2. Hill C. mfl. (2014). The International Scientific Association for Probiotics and Prebiotics consensus statement on the scope and appropriate use of the term probiotic.
    Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology, 11, 506-514.https://doi.org/10.1038/nrgastro.2014.66
  3. Salminen S. mfl. (2021). The International Scientific Association of Probiotics and Prebiotics (ISAPP) consensus statement on the definition and scope of postbiotics.
    Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology, 18, 649-667.https://doi.org/10.1038/s41575-021-00440-6
  4. ISAPP. What is a postbiotic?
    Faglig forklaring av definisjon og fremstilling.https://isappscience.org/resource/what-is-a-postbiotic/
  5. Vinderola G., Sanders M.E., Cunningham M. og Hill C. (2024). Frequently asked questions about the ISAPP postbiotic definition.
    Frontiers in Microbiology, 14, 1324565.https://doi.org/10.3389/fmicb.2023.1324565
  6. Postbiotika.no. GIVE™ og samarbeid med Midtvedt Innovation AS.
    Produktbakgrunn og utviklingssamarbeid.https://postbiotika.no/
  7. Melby K.K., Lingaas E., Hovig B., Rollag H. og Degré M. (2026). Tore Midtvedt.
    Minneord i Tidsskrift for Den norske legeforening. Historisk kilde.https://doi.org/10.4045/tidsskr.26.0039
  8. Det norske kongehus (2018). Tildelinger: Tore Midtvedt, 27. september 2018.
    St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse. Utmerkelsen gjelder hans innsats innen medisinsk mikrobiologi.https://www.kongehuset.no/monarkiet/ordener-og-medaljer/tildelinger?decorations%5Bquery%5D=tore%20midtvedt